Om biopati

Biopati er en skandinavisk retning innen biologisk medisin, etabert i Danmark i 1980. Det finnes utdanninger og praktiserende biopater i Danmark, Sverige og Norge.

 

Her finner du beskrivelsen av biopati samt skoler, foreninger og historiske begivenheter.

 

Sammendrag

Biopati er et analyse- og behandlingssystem som bygger på teorien om at god helse er et resultat av kroppens evne til å opprettholde sunnhet til tross for de belastninger den utsettes for. Både østlig og vestlig medisinsk teori ligger til grunn for biopatiens metode.

Via grundig anamnese og analyse handler det om å kartlegge sykdomsfase, infeksjonsfokus og belastningsfaktorer før et behandlingsprogram lages.

Behandlingen inneholder ulike elementer av innvortes naturmedisin; ernæring, vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd, urtemedisin og tysk immunterapi/symbioseterapi. I tillegg andre anbefalninger hos andre typer terapeuter når dette er nødvendig. Disse skal tilsammen søke å gjenopprette god helse gjennom å behandle årsakene til helseplagene.

 

Hva er biopati?

Biopatien er et analyse- og behandlingssystem som ble grunnlagt av den danske terapeuten Kurt Wienberg Nielsen på tidlig 80-tall. Dette for bedre å kunne analysere og behandle helseplager med naturmedisin på en systematisk måte. Biopati bygger både på tradisjonelle  naturmedisinske metoder og på nye og forskningsbaserte teorier.

Hovedprinsippet er enkelt: Når belastningsmengden (de antihomeostatiske faktorer AHF) er mindre enn organismens taklingskapasitet (regulasjonskapasiteten RK), er man frisk. Når belastningsmengden er større enn kapasiteten, er man syk.

RK > AHF = Sunnhet.  AHF > RK = Sykdom

 

Slik kommer man i biopatien frem til antatte årsaker og dertil egnet behandling gjennom fire trinn:

Anamnese

Tester

Analyse

Behandlingsplan

Anamnese

 

En grundig anamnesetaking: Alle nåtidige og tidligere symptomer noteres sammen med nåværende og tidligere bruk av medisiner, kosttilskudd osv. Operasjoner, behandlinger, prøveresultater og all annen relevant informasjon om organismens historie og reaksjonsmønstre. Her ligger hovedgrunnlaget for analysen. 

 

Tester

Noen utfører også tester for å se energisystemets tilstand (feks kinesiologi), irisanalyse, soner i øreakupunktur, fotsoneterapi, hårmineralanalyse m.m. Det finnes en rekke testmetoder, og disse velger den enkelte biopat ut fra arbeidsmetode og skolering.

 

Analyse

Det er tre hovedpunkter:

 

1. Antihomeostatiske faktorer (AHF). De elementer som belaster organismen.

Disse inndeles i fem kategorier:

-       Psykososialt stress

-       Konstitusjonelle faktorer som nedarvede gener

-       Morens tilstand under graviditeten

-       Kjemiske faktorer som mangel på vitaminer, mineraler, umettede fettsyrer, proteiner enzymer mm. Belastning fra skadelige tilsetningsstoffer i mat, miljøgifter, stimulanser. Overdrevent inntak av næring osv.

-       Fysiske faktorer som manglende mosjon, sol, frisk luft og søvn. Skadelig stråling fra vannårer og el-installasjon etc. Fysiologiske skader.

Utsatt for de antihomeostatiske faktorers forstyrrende innflytelse prøver kroppen å tilpasse seg situasjonen ved å regulere seg tilbake til likevektstilstand. Denne tilstand kalles adaptasjon, og utløser ved overskridelse av regulasjonskapasiteten alltid en serie fysiologiske reaksjoner og symptomer:

 

2. Adaptasjonsfaser. Grader av tilpasning til endrede livsvilkår. Viser seg som ubalanse/”sykdom”.

Fase 1 - Regulering: Kroppen er i balanse. Personen er frisk, og kroppen klarer selv å kompensere for påkjenningene som kan få den ut av likevekt. RK > AHF.

Fase 2 - Dysfunksjon: Kroppen har mindre ubalanser, og søker likevekt ved å prioritere avgiftende organfunksjoner, og nedprioriterer andre funksjoner. Kjennetegn på at denne fase kan være lettere og forbigående hudutslett, hodepine, dårlig fordøyelse, tretthet, muskelspenninger osv.

Fase 3 -  Akutt infeksjon: Akutt dysbiose
Hvis sykdomsfremkallende mikrober som virus, bakterier og sopp kommer innenfor kroppens naturlige barrierer - hud og slimhinner - setter det indre immunsystem i verk en mengde prosesser for å bekjempe disse. Viser seg som feks forkjølelse, influensa, mavekatarr, blærekatarr m.m. Altså infeksjoner på slimhinnene i en av kroppens åpninger.

Fase 4. Kronisk dysbiose

Hvis belastningen som skjer i fase 3 er for sterk for kroppens immunforsvar, eller at kroppens selvregulasjon undertrykkes, oppretter kroppen reserveløsninger: Det skapes et indre infeksjonsfokus. Det betyr at området som er infisert innkapsles og  imunforsvaret holder dette avstengt fra spredning. Immunkapasiteten er nå lavere enn belastningen. Resultatet er kroniske infeksjoner (kronisk dysbiose) og kan vise seg som økt tretthet, belastede avgiftningsorganer, nedsatt vitalitet og økt mottakelighet for andre typer infeksjoner. 

Fase 5. Allergi
Gjennom lengre tids press på immunsystemet og på slimhinnene vil kroppen kunne reagere med en såkalt allergireaksjon. Dette beskrives i biopatien som en akutt respons på at stoffer kommer igjennom slimhinnene og inn i blodbanen. Her  utløses en kraftig respons fra immunsystemet. Dette fordi kroppens interne forsvar nå er angrepet. Dette viser seg som en allergisk reaksjon.

Fase 6. Depotdannelse
Fasen hvor kroppens utrensingskapasitet er lavere enn regulasjonskapaisiteten. Det vil si at man ikke lenger er i stand til å fjerne de avfalsstoffer som skal ut. Kroppen lagrer da avfallet i bindevev, ledd m.m. Kan vise seg som åreforkalkning, blodpropp, åreknuter, gikt og andre leddsykdommer, muskellidelser, nedsunkne organer, prolaps, forstørrelse av organer og utposninger i tarmene. 

Fase 7. Intracellulær dysbiose
Når vev og vevsvæske over tid blir belastet, kan den siste skansen brytes, og vi får en dysbiose inne i selve cellen. Cellestoffskiftet bryter sammen, og cellen begynner å oppføre seg annerledes. Altså anormale cellefunksjoner. I denne fasen oppstår sykdommer hvor cellene oppfører seg unormalt. Skolemedisinske diagnoser kan være for eksempel kreft, MS, AIDS m.m.

 

3. Infeksjonsfokus som årsak til videre sykdomsutvikling. Se fase 4. Behandlingen av dette er avgjørende for et vellykket resultat. Uten lokalisering og fjerning av infeksjonsfokuset vil ikke egentlig helbred kunne skje.

Behandlingsplan

Med det mål å få kroppen tilbake til sunnhet og homøostase, tilstrebes et motsatt faseforløp. Dette gjøres ved å øke regulasjonskapasiteten og og minske belastningsmengden. Målet er alltid å søke å oppnå at RK > AHF.

Dette gjøres via et samlet regenerasjonsprogram som er tidsbestemt og bygger på analysens resultater.

KOSTTERAPI
Via kosten tilføres kroppen de nødvendige byggsteiner den trenger for å utføre sine oppgaver. I en kurperiode kan såkalt terapikost gis for å endre den biokjemiske balanse.

VITAMIN- OG MINERALTERAPI
ytterligere forsterkning via tilskudd av vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd.


IMMUNTERAPI
Immunterapi eller symbioseterapi med det mål å rense ut infeksjonsfokus, stimulere immunsystemet og gjenopprette balansen på slimhinnene.


REGULASJONSTERAPI
Regulering av organfunksjoner via utrensing og styrking, ofte ved hjelp av urter.

Regenerasjonsprogrammet søker samlet å sette kroppen i en situasjon hvor den kan regenerere seg selv og gjenopprette homøostase - en tilstand som er en forutsetning for reell sunnhet og god helse. 
 

 

Biopati i praksis


HVA KAN JEG VENTE MEG I EN BEHANDLINGSSITUASJON?

 

En biopatisk konsultasjon består av anamnesetaking med både vestlig og østlig innfallsvinkel, testing, analyse og oppsett av en kur med de elementer man har kommet frem til. Programmet gis skriftlig og varer ofte i fire uker som en begynnelse. Mange biopater legger også inn ulike typer manuelle behandlinger i konsultasjonen; som for eksempel soneterapi eller øreakupunktur.


En biopatisk førstegangskonsultasjon tar ca. 1,5 time og følges opp med nye konsultasjoner for å regulere programmet etter hvert som helsetilstanden endrer seg. Dette vurderes individuelt og følges opp til ønsket resultat er oppnådd. Da går man over på vedlikeholdsprogram med anbefalt, balansert kost, eventuelle forebyggende tilskudd i lav dose og andre langsiktige anbefalninger.

Ved funn av belastningsfaktorer som skal behandles av annet fagpersonell, henviser man videre.. Det kan feks være lege, kiropraktor, massasjeterapeut, psykoterapeut mfl. Dette er også en viktig del av biopatens program da man søker å minske alle belastningsfaktorer, noe som er en forutsetning for for at bedring skal kunne oppnås.


 

Forklaring:

Antihomeostatiske faktorer AHF = De fem hovedgrupperinger av faktorer som belaster organismen og kan være sykdomsfremkallende.

Regulasjonskapasiteten RK = organismens evne til å motstå belastninger

Adaptasjonsfasene = De syv tilpasningsfasene kroppen gjennomgår i et sykdomsforløp.

Infeksjonsfokus (focus) = Den kroppsåpning hvor infeksjon fra fase 3 innkapsles på slimhinnene og bidrar til videre sykdomsforløp.

Homøostase = Organismen er i balanse

Degnerasjon = Sykdomsutvikling

Regenerasjon = Sunnhetsutvikling

Regenerasjonsprogram = den biopatiske kuren

Med forbehold om mulige feil og mangler.

 

20.07.12.

Anne Victoria Heiberg

Carl-Erik Farnes

Fride Elisabeth Aasen

 

Overstående tekst er sendt NIFAB som bakgrunnsinformasjon for deres nye tekst om biopati. Ta kontakt med FUB hvis du har forslag til endringer.

Det arbeides også med en stor og omfattende beskrivelse av biopati, oppdatert til bruk i dag. Denne vil bli gitt ut som E-bok på norsk, dansk, svensk og engelsk.

 


Skoler, videreutdanning og faglig oppdatering: 

 

Utdanning til biopat

Norge: Tunsberg medisinske skole  www.tunmed.no/pages/studie.asp?id=150

Sverige:
Biopati Akademin  
www.biopatiakademin.se

Danmark:

Institut for Biologisk medicin  
www.biologisk-medicin.dk



Faglig oppdatering/videreutdanning:

 

Faglig forum for utøvere for biologisk medisin:  www.biologiskmedisin.no 
 

Har du tips til relevante linker, send en melding til oss.



Fagforeninger for biopater

Norge:
Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon (NNH)  
www.nnh.no 
Norges Landsforbund av Homøopraktikere (NLH)  
www.org-nlh.no

Sverige: 
Svenska Naturläkarförbundet (SNLF)  
www.snlf.se

Komplementärmedicinska Riksförbundet (KMR)  www.komplementarmedicinska.se

Danmark:
Biopat- og Naturopathforeningen  
www.biopat-ognaturopathforeningen.dk

Praktiserende biopater og naturopather  http://www.facebook.com/groups/498976890130617/
 


Biopatiens historie

Biopatiens grunnlegger er Kurt Winberg Nielsen 

2013I Norge blir biopatutdanningen v/Tunsberg Medisinske Skole off. godkjent som fagutdanning.
2012
2011 ABM blir en del av Tunsberg Medisinske skole.
2010
2009 ABM endrer struktur, Heiberg selger ut sin andel, Line Bernhard går inn som medeier.
2008
2007
2006 Biopathøyskolen skifter navn til Akademiet for Biologisk Medisin (ABM) da nye regler sier at kun off. godkjente høyskoler kan kalle seg dette.
2005
2004 Ny norsk biopatudanning etableres med navnet Biopathøyskolen. Lokaler i Sandvika. Eies og drives av Anne Victoria Heiberg og Fride Elisabeth Aasen.
2003
2002
2001
2000
1999
1998 Norsk avdeling oppløses og administreres fra Danmark igjen.
1997 Hanne Tidemann overtar Biopat- og urteskolen
1996
1995
1994 Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon etableres og Norsk Biopatforbund går inn som en av foreningene. Biopatforbundet "legges sovende" for å teste ut hvordan sammenslåingen vil fungere i praksis.
1993 Norsk avdeling får egne lokaler i Universitetsgaten 22/24. 
1992 Anne Victoria Heiberg ansettes som daglig leder
for norsk avdeling av Biopat- og urteskolen.
1991
1990 Den første norske klassen starter, administrert fra Danmark. Norsk Biopatforbund opprettes på initiativ av Anne Victoria Heiberg.
1989
1988
1987 Marianne Palm overtar biopatutdanningen.
1986
1985
1984
1983
1982 Regeneration - den anden vej til sundhetav KWN kommer ut.
1981 Den første biopatskolen blir etablert i København. Første klasse starter opp. Skolen drives av KWN selv.
Biopat-tittelen blir innregistrert og varemerkebeskyttet i Danmark. 

1980 Det biopatske system blir etablert gjennom  Biopatisk Selskab i København, Danmark.

1979 Analyse- og behandlingssystemet biopati blir utviklet, formulert og nedtegnet av Kurt Winberg Nielsen (KWN), dansk behandler og forfatter.