Studieretning Urtemedisin

Hovedmålet med dette studiet er å være den teoretiske del i å kvalifisere studenten som terapeut i medisinsk urteterapi.
Klinisk urtemedisin gjennomgår den mest kjente vestlige naturmedisinbehandlingsfilosofien og analysemetodene med spesielt fokus på vitalistisk forståelse og innflytelsen fra fysiomedisin på urteterapi.

En strukturert metode for valg av urter for behandling av sykdomstilstander i forhold til urtenes egenskaper gjennomgås. Her blir studentene introdusert for behandlingskunsten, hvor den helbredende effekten av medisinske urter er relatert til menneskets konstitusjon og sykdomstilstand.

Tilnærmingen er helhetlig, det vil si omfatter alle aspekter av mennesket, ikke bare symptomene eller diagnosen av sykdommen alene. Målet er å gjøre det mulig for studentene å avklare mulige årsaker til sykdomstilstanden, hvor de underliggende ubalansene blir identifisert og hvor pasientens andre kroppsfunksjoner, person- og konstitusjonstype tas i betraktning. Basert på dette lærer studentene senere i forløpet (se Klinisk urtemedisin II) å lage en urteoppskrift, samt en behandlingsplan for den enkelte pasient.

En introduksjon til plantens sekundære metabolske produkter og deres betydning for urtemedisin. De terapeutiske bruksområdene for forskjellige kategorier av aktive ingredienser blir gjennomgått, f.eks. essensielle oljer, tanniner, saponiner, glykosider, etc. De forskjellige kategoriene av ingredienser er også relatert til de botaniske plantefamiliene der de er vanligst.

Medisinske urter av samme botaniske familie har en rekke vanlige terapeutiske egenskaper. Man lærer å skille de finere terapeutiske forskjellene mellom de enkelte medisinske urtene basert på ingrediensens sammensetning, og hvis unike terapeutiske natur gir dem hver sin spesielle bruk.

Denne kursmodulen utvider tidligere pensum om selve urtene. En rekke urter presenteres gjennom monografier, så vel som kjente fagtekster. Studenten oppfordres til å begynne å utarbeide egne monografier, som et personlig verktøy, med notater om egen erfaring, samt informasjon fra andre referansekilder.

Klinisk forskningsmetodikk er et viktig verktøy for den praktiserende herbalisten. Det presenteres en systematisk metode for klinisk undersøkelse av hvert av kroppens fysiologiske systemer, der man ved hjelp av sansene, samt enkle verktøy som hjelpemidler, utvikler en utvidet forståelse av pasientens sykdomsprosesser. Den kliniske undersøkelsen av f.eks. gastrointestinale systemet, det kardiovaskulære systemet, luftveiene, nervesystemet og muskuloskeletalsystemet, og bruken av stetoskop, blodtrykksapparat osv.

Disse emnene gir studenten et innblikk i hvordan man på bakgrunn av gitte symptomer og tegn kan evaluere klientens tilstand og trekke mulige årsaker til dette. Dette gir også forståelse for presentasjonen av alvorlige sykdomstilstander, men med det formål å anerkjenne og videre henvise når man møter i klinisk praksis.

Her har studentene muligheten til å oppleve konsultasjonsprosessen gjennom praktiske eksempler (cases). I tillegg læres å sammenfatte kliniske ferdigheter. Undersøkelse, analyseteori, strategi, utarbeidelse av en behandlingsplan og reseptskriving går inn i en praktisk anvennelig enhet.

Flervalgsoppgaver, innsendingsoppgave, eksamen. 12 mnd deltid.

Modul I - Klinisk urtemedisin
Klinisk urtemedisin gjennomgår den mest kjente vestlige naturmedisinbehandlingsfilosofien og analysemetodene med spesielt fokus på vitalistisk forståelse og innflytelsen fra fysiomedisin på urteterapi. En strukturert metode for valg av urter for behandling av sykdomstilstander i forhold til urtenes egenskaper gjennomgås. Her blir studentene introdusert for behandlingskunsten, hvor den helbredende effekten av medisinske urter er relatert til menneskets konstitusjon og sykdomstilstand. Tilnærmingen er helhetlig, det vil si omfatter alle aspekter av mennesket, ikke bare symptomene eller diagnosen av sykdommen alene.

Målet er å gjøre det mulig for studentene å avklare mulige årsaker til sykdomstilstanden, hvor de underliggende ubalansene blir identifisert og hvor pasientens andre kroppsfunksjoner, person- og konstitusjonstype tas i betraktning. Basert på dette lærer studentene senere i forløpet å lage en urteoppskrift, samt en behandlingsplan for den enkelte pasient.

Modul II - Kjemi og fytofarmakologi
En introduksjon til kjemi som grunnlag og om plantens sekundære metabolske produkter og deres betydning for urtemedisin. De terapeutiske bruksområdene for forskjellige kategorier av aktive ingredienser blir gjennomgått, f.eks. essensielle oljer, tanniner, saponiner, glykosider, etc.

De forskjellige kategoriene av ingredienser er også relatert til de botaniske plantefamiliene der de er vanligst. Medisinske urter av samme botaniske familie har en rekke vanlige terapeutiske egenskaper. Man lærer å skille de finere terapeutiske forskjellene mellom de enkelte medisinske urtene basert på ingrediensens sammensetning, og hvis unike terapeutiske natur gir dem hver sin spesielle bruk.

Modul III - Materia medica
Denne kursmodulen utvider tidligere pensum om selve urtene. En rekke urter presenteres gjennom monografier, så vel som kjente fagtekster. Studenten oppfordres til å begynne å utarbeide egne monografier, som et personlig verktøy, med notater om egen erfaring, samt informasjon fra andre referansekilder.

Modul IV - Klinisk undersøkelsesmetodikk
Klinisk forskningsmetodikk er et viktig verktøy for den praktiserende herbalisten. Det presenteres en systematisk metode for klinisk undersøkelse av hvert av kroppens fysiologiske systemer, der man ved hjelp av sansene, samt enkle verktøy som hjelpemidler, utvikler en utvidet forståelse av pasientens sykdomsprosesser.

Den kliniske undersøkelsen av f.eks. gastrointestinale systemet, det kardiovaskulære systemet, luftveiene, nervesystemet og muskuloskeletalsystemet, og bruken av stetoskop, blodtrykksapparat osv.

Modul V - Differensialdiagnose / sikker praksis
Disse emnene gir studenten et innblikk i hvordan man på bakgrunn av gitte symptomer og tegn kan evaluere klientens tilstand og trekke mulige årsaker til dette. Dette gir også forståelse for presentasjonen av alvorlige sykdomstilstander, men med det formål å anerkjenne og videre henvise når man møter i klinisk praksis.

TIlbake til SBM forsiden