HVA ER BIOPATI

Biopati er et analyse- og behandlingssystem som bygger på teorien om at god helse er et resultat av kroppens evne til å opprettholde sunnhet til tross for de belastninger den utsettes for. Både østlig og vestlig medisinsk teori ligger til grunn for biopatiens metode.

Via grundig anamnese og analyse handler det om å kartlegge sykdomsfase, infeksjonsfokus og belastningsfaktorer før et behandlingsprogram lages.

Behandlingen inneholder ulike elementer av innvortes naturmedisin; ernæring, vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd, urtemedisin og tysk immunterapi/symbioseterapi. I tillegg andre anbefalninger hos andre typer terapeuter når dette er nødvendig. Disse skal tilsammen søke å gjenopprette god helse gjennom å behandle årsakene til helseplagene.

Hva er biopati?

Biopatien er et analyse- og behandlingssystem som ble grunnlagt av den danske terapeuten Kurt Wienberg Nielsen på tidlig 80-tall. Dette for bedre å kunne analysere og behandle helseplager med naturmedisin på en systematisk måte. Biopati bygger både på tradisjonelle naturmedisinske metoder og på nye og forskningsbaserte teorier.

Hovedprinsippet er enkelt: Når belastningsmengden (de antihomeostatiske faktorer AHF) er mindre enn organismens taklingskapasitet (regulasjonskapasiteten RK), er man frisk. Når belastningsmengden er større enn kapasiteten, er man syk.

RK > AHF = Sunnhet. AHF > RK = Sykdom

Slik kommer man i biopatien frem til antatte årsaker og dertil egnet behandling gjennom fire trinn:

Anamnese

Tester

Analyse

Behandling

Anamnese 

Alle nåtidige og tidligere symptomer noteres sammen med nåværende og tidligere bruk av medisiner, kosttilskudd osv. Operasjoner, behandlinger, prøveresultater og all annen relevant informasjon om organismens historie og reaksjonsmønstre. Her ligger hovedgrunnlaget for analysen.

Tester

Noen utfører også tester for å se energisystemets tilstand (feks kinesiologi), irisanalyse, soner i øreakupunktur, fotsoneterapi, hårmineralanalyse m.m. Det finnes en rekke testmetoder, og disse velger den enkelte biopat ut fra arbeidsmetode og skolering.

Analyse

Det er tre hovedpunkter:

1. Antihomeostatiske faktorer (AHF). De elementer som belaster organismen.

Disse inndeles i fem kategorier:

- Psykososialt stress

- Konstitusjonelle faktorer som nedarvede gener

- Morens tilstand under graviditeten

- Kjemiske faktorer som mangel på vitaminer, mineraler, umettede fettsyrer, proteiner enzymer mm. Belastning fra skadelige tilsetningsstoffer i mat, miljøgifter, stimulanser. Overdrevent inntak av næring osv.

- Fysiske faktorer som manglende mosjon, sol, frisk luft og søvn. Skadelig stråling fra vannårer og el-installasjon etc. Fysiologiske skader.
Utsatt for de antihomeostatiske faktorers forstyrrende innflytelse prøver kroppen å tilpasse seg situasjonen ved å regulere seg tilbake til likevektstilstand. Denne tilstand kalles adaptasjon, og utløser ved overskridelse av regulasjonskapasiteten alltid en serie fysiologiske reaksjoner og symptomer:

2. Adaptasjonsfaser. Grader av tilpasning til endrede livsvilkår. Viser seg som ubalanse/"sykdom".

Fase 1 - Regulering: Kroppen er i balanse. Personen er frisk, og kroppen klarer selv å kompensere for påkjenningene som kan få den ut av likevekt. RK > AHF.

Fase 2 - Dysfunksjon: Kroppen har mindre ubalanser, og søker likevekt ved å prioritere avgiftende organfunksjoner, og nedprioriterer andre funksjoner. Kjennetegn på at denne fase kan være lettere og forbigående hudutslett, hodepine, dårlig fordøyelse, tretthet, muskelspenninger osv.

Fase 3 - Akutt infeksjon: Akutt dysbiose
Hvis sykdomsfremkallende mikrober som virus, bakterier og sopp kommer innenfor kroppens naturlige barrierer - hud og slimhinner - setter det indre immunsystem i verk en mengde prosesser for å bekjempe disse. Viser seg som feks forkjølelse, influensa, mavekatarr, blærekatarr m.m. Altså infeksjoner på slimhinnene i en av kroppens åpninger.

Fase 4. Kronisk dysbiose

Hvis belastningen som skjer i fase 3 er for sterk for kroppens immunforsvar, eller at kroppens selvregulasjon undertrykkes, oppretter kroppen reserveløsninger: Det skapes et indre infeksjonsfokus. Det betyr at området som er infisert innkapsles og imunforsvaret holder dette avstengt fra spredning. Immunkapasiteten er nå lavere enn belastningen. Resultatet er kroniske infeksjoner (kronisk dysbiose) og kan vise seg som økt tretthet, belastede avgiftningsorganer, nedsatt vitalitet og økt mottakelighet for andre typer infeksjoner.
Fase 5. Allergi
Gjennom lengre tids press på immunsystemet og på slimhinnene vil kroppen kunne reagere med en såkalt allergireaksjon. Dette beskrives i biopatien som en akutt respons på at stoffer kommer igjennom slimhinnene og inn i blodbanen. Her utløses en kraftig respons fra immunsystemet. Dette fordi kroppens interne forsvar nå er angrepet. Dette viser seg som en allergisk reaksjon.

Fase 6. Depotdannelse
Fasen hvor kroppens utrensingskapasitet er lavere enn regulasjonskapaisiteten. Det vil si at man ikke lenger er i stand til å fjerne de avfalsstoffer som skal ut. Kroppen lagrer da avfallet i bindevev, ledd m.m. Kan vise seg som åreforkalkning, blodpropp, åreknuter, gikt og andre leddsykdommer, muskellidelser, nedsunkne organer, prolaps, forstørrelse av organer og utposninger i tarmene.
Fase 7. Intracellulær dysbiose
Når vev og vevsvæske over tid blir belastet, kan den siste skansen brytes, og vi får en dysbiose inne i selve cellen. Cellestoffskiftet bryter sammen, og cellen begynner å oppføre seg annerledes. Altså anormale cellefunksjoner. I denne fasen oppstår sykdommer hvor cellene oppfører seg unormalt. Skolemedisinske diagnoser kan være for eksempel kreft, MS, AIDS m.m.

3. Infeksjonsfokus som årsak til videre sykdomsutvikling. Se fase 4. Behandlingen av dette er avgjørende for et vellykket resultat. Uten lokalisering og fjerning av infeksjonsfokuset vil ikke egentlig helbred kunne skje.

Behandling

Med det mål å få kroppen tilbake til sunnhet og homøostase, tilstrebes et motsatt faseforløp. Dette gjøres ved å øke regulasjonskapasiteten og og minske belastningsmengden. Målet er alltid å søke å oppnå at RK > AHF.

Dette gjøres via et samlet regenerasjonsprogram som er tidsbestemt og bygger på analysens resultater.

KOSTTERAPI
Via kosten tilføres kroppen de nødvendige byggsteiner den trenger for å utføre sine oppgaver. I en kurperiode kan såkalt terapikost gis for å endre den biokjemiske balanse.

VITAMIN- OG MINERALTERAPI
ytterligere forsterkning via tilskudd av vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd.

IMMUNTERAPI
Immunterapi eller symbioseterapi med det mål å rense ut infeksjonsfokus, stimulere immunsystemet og gjenopprette balansen på slimhinnene. Gjøres med kosttilskudd og naturlegemidler.

REGULASJONSTERAPI
Regulering av organfunksjoner via utrensing og styrking, ofte ved hjelp av urter.

Regenerasjonsprogrammet søker samlet å sette kroppen i en situasjon hvor den kan regenerere seg selv og gjenopprette homøostase - en tilstand som er en forutsetning for reell sunnhet og god helse.

Biopati i praksis

HVA KAN JEG VENTE MEG I EN BEHANDLINGSSITUASJON?

En biopatisk konsultasjon består av anamnesetaking med både vestlig og østlig innfallsvinkel, testing, analyse og oppsett av en kur med de elementer man har kommet frem til. Programmet gis skriftlig og varer ofte i fire uker som en begynnelse. Mange biopater legger også inn ulike typer manuelle behandlinger i konsultasjonen; som for eksempel soneterapi eller øreakupunktur.

En biopatisk førstegangskonsultasjon tar ca. 1,5 time og følges opp med nye konsultasjoner for å regulere programmet etter hvert som helsetilstanden endrer seg. Dette vurderes individuelt og følges opp til ønsket resultat er oppnådd. Da går man over på vedlikeholdsprogram med anbefalt, balansert kost, eventuelle forebyggende tilskudd i lav dose og andre langsiktige anbefalninger.

Ved funn av belastningsfaktorer som skal behandles av annet fagpersonell, henviser man videre. Det kan feks være lege, kiropraktor, massasjeterapeut, psykoterapeut mfl. Dette er også en viktig del av biopatens program da man søker å minske alle belastningsfaktorer, noe som er en forutsetning for for at bedring skal kunne oppnås.

Forklaring:

Antihomeostatiske faktorer AHF = De fem hovedgrupperinger av faktorer som belaster organismen og kan være sykdomsfremkallende.

Regulasjonskapasiteten RK = organismens evne til å motstå belastninger

Adaptasjonsfasene = De syv tilpasningsfasene kroppen gjennomgår i et sykdomsforløp.

Infeksjonsfokus (focus) = Den kroppsåpning hvor infeksjon fra fase 3 innkapsles på slimhinnene og bidrar til videre sykdomsforløp.

Homøostase = Organismen er i balanse

Degnerasjon = Sykdomsutvikling

Regenerasjon = Sunnhetsutvikling

Regenerasjonsprogram = den biopatiske kuren