Psykosyntese: Holistisk psykologi for allsidig utvikling

Psykosyntese: Holistisk psykologi for allsidig utvikling

349,00 NOK

av Trond Øverland

stk.

Denne grunnboken om psykosyntese gjengir den italienske psykiateren Roberto Assagiolis ideer om psykosyntese, et helhetlig system for utdanning, selvutvikling og terapi.

Du får en gjennomgang av sentralt stoff i psykosyntesens hovedverker og fra intervjuer med Assagioli. En innføring som passer studenter og andre med interesse for spirituelt orientert mellommenneskelig arbeid og psykologi.

 

DEN FØRSTE BOKEN OM PSYKOSYNTESE PÅ NORSK, I NY FORBEDRET UTGAVE
Veldedig forlag har gleden av å presentere en forbedret og utvidet utgave av den første boka på norsk om psykosyntese. Boka gir en gjennomgang av kjernestoffet i Roberto Assagiolis tre hovedverker: Psychosynthesis, The Act of Will og Transpersonal Development samt nøkkelartikler og intervjuer med ham.
 
Andreutgaven er utvidet med stoff om psykosyntese pedagogikk og et kapittel med teknikker og øvelser. Teksten er revidert og forbedret med forklarende eksempler og kommentarer. Denne utgaven retter seg særlig til de som arbeider og utdanner seg innen veiledning, terapi, utdanning og menneskelig vekst og utvikling. Boka utgis i lærebokformat (B5) med hendige brede marger.
 
Boka brukes som kurslitteratur på universitet, høyskole og private institusjoner. Etter at førsteutgaven (2006) ble utsolgt, har den vært tilgjengelig i e-bokformat. Likevel har papirutgaven vært etterspurt, og det er en glede å utgi en ny gjennomarbeidet utgave nå.
 
Tittel: Psykosyntese, helhetlig psykologi for allsidig utvikling
Forfatter: Trond Øverland
Utgiver: Veldedig forlag
Utgivelsesdato: 8. november 2018
Format: Lærebok (B5)
Antall sider: 286
 
Psykosyntese er den italienske psykiateren Roberto Assagiolis livsverk: et spirituelt fundert dynamisk psykologisk system for menneskelig prosessarbeid: «Psykosyntesen er et åpent, udogmatisk system som henter flammen, entusiasmen og inspirasjonen der den er å finne for at en kan vende tilbake til verden og tjene det Større og sin neste. Det hovedsakelige prinsippet er å forene motsetninger for å kunne utvikle en større, tydeligere og mer reell virkelighet.» - Assagioli.
 
Fra boka:
«Anekdotene er mange og fornøyelige om hvordan Assagioli gikk opp i å utvikle sin egen og andres psykosyntese. Han hang lapper med affirmasjoner i rommene der han holdt til. På arbeidsværelset sto en vekkerklokke som ble stilt til å ringe hvis meditasjonen skulle bli for lang. Han fremhevet behovet for å eksperimentere daglig i 'det indre laboratoriet'. Det var der han kunne hente sann kunnskap og visdom.»
 
«Som kjent kan ens personlige kjerne eller sentrum til tider virke diffus inntil det fraværende. Jung, Assagioli, Karen Horney og andre klassiske psykologer er samstemte i at dette faktisk er normaltilstanden. De fleste av oss er mest engasjert av ting rundt oss, av fortid og framtid, behag og ubehag, osv. Alle har vi vel opplevd å kjenne oss så bortreist og bortkommen at det med fordel kunne vært sendt ut en etterlysning! Andre ganger oppleves kjernen i oss som krystallklar og nær. Ting går som smurt og livet leker; vi er på topp og virkelig i slag! Som oftest befinner vi oss et sted mellom disse ytterpunktene. Dette 'et eller annet sted' er utgangspunktet for psykosyntese. Vi vet ikke helt hvem vi er, hvor vi egentlig kommer fra, hvor veien videre går, hva som hindrer eller ansporer oss. Akkurat der begynner psykosyntesens søk etter en kjerne som kan romme og koordinere alt på en mer meningsfull og funksjonell måte enn tilfellet er.»
 
«Når de eksistensielle 'mosaikkbitene' i oss begynner å tilføre oss energi i stedet for å opptre som søvngjengere og demoner i en daglig kamp, blir kjernen vår mer merkbar og tydeligere, ikke bare for oss selv, men også for de rundt oss. Når 'det' blir jeg, bevisst, og jeg i sin tur blir erkjennelse, endrer også det ytre uttrykket seg. Et tidligere offer tar ikke all mulig skitt lenger. En fortsetter heller ikke med å kompensere og utagere like mye. Typisk foretrekker en å tilbringe mer tid i ro og fred i stedet for å jage etter bekreftelse sent og tidlig. Fra å være diffus og lite sammenhengende, blir personen klarere og tydeligere, om ikke for andre i første omgang så i det minste for en selv.»
 
«Det personlige jegets oppvåkning til en ny virkelighet er, som antydet, som oftest ingen enkel affære. Snarere er det sånn at jo mer strålende og storslått den nye virkeligheten er, jo større kan overgangsproblemene fortone seg. For ikke å snakke om startproblemene. Dette er et viktig utgangspunkt for psykosyntese: Det er gjerne vondt og vanskelig både å vente på det nye og deretter se sitt gamle selv i nytt lys. Ikke er det gjort over natten heller. Ingen blir noe virkelig nytt og vidunderlig på en-to-tre.»
 
«Viljen er det tema som er viet mest plass hos Assagioli og dermed også i denne boka. Han utga et eget verk om viljen. Også på dette området var Assagioli langt forut for sin tid.»
 
«Hver enkelt av oss er i utgangspunktet den som ved egen kraft kan bevirke vår egen helbredelse og sunne og gode utvikling. For det er ikke farlig eller umulig, for 'normale' mennesker, å nærme seg sine mest sårbare områder. Det er nettopp der kraften finnes; nedtrykt, avvist, forulempet, glemt, mobbet, trakassert, osv. La oss åpne oss for våre uante krefter!»
 
«Assagioli snakket fra begynnelse om 'høyere Selv'. Da han besøkte USA på 1950-tallet fikk han oppleve at den humanistiske psykologen Abraham Maslow hadde popularisert begrepet transpersonlig for å markere distanse til religiøse dogmer og dømmende religion. 'Transpersonlig' ble snart ansett blant progressive amerikanske psykologer og tenkere som begrep for det Store, Høye, Altomfattende, Uendelige, Guddommelige i tilværelsen. Assagioli begynte derfor også å omtale det åndelige og spirituelle som transpersonlig. Men for sin egen del ga Assagioli aldri avkall på begrepet spiritualitet, og tilkjennega gjerne at han anså transpersonlig for å være et alternativ for folk som følte religiøse tradisjoner som en personlig belastning.»
 
«I psykosyntese forsvinner ikke jegbevisstheten i det transpersonlige. Man blir ikke psykotisk eller "borte" om man øker jegkjernen sin på en forstandig systematisk måte. Med grov uforstand kan enkelte bli alvorlig tullerusk, for eksempel ved å innta narkotiske stoffer uten å kunne håndtere verken de umiddelbare virkningene eller ettervirkningene, eller gjennom å skape betydelig ubalanse mellom kropp og sinn eller mellom forskjellige elementer i sinnet på andre måter. Frustrasjoner, forstyrrelser, psykoser og schizofreni er akkurat dette: ulike grader av splitting i sinnet mellom en ukontrollert objektiv del og et relativt svakt subjekt. Psykosyntese tenderer mot å styrke subjektet, jeget, i oss. En voksende kjerne i en utfordrende livssituasjon vil virke integrerende og stabiliserende på denne måten; jeget får stadig bedre overblikk, kontroll og eierskap. Enkelte vil nok likevel i det forbigående kunne fortape seg i det Større eller Høyere, akkurat som de før gjorde det i det mindre og lavere, men ikke nødvendigvis inntil det patologiske, og ikke om det finnes vilje til å holde jegkjernen sterk og konstruktiv. Dette er en av årsakene til at psykosyntesen legger så stor vekt på å erkjenne at viljen finnes; så en begynner å erkjenne at en ikke nødvendigvis må drukne i uselvstendige omstendigheter. Det er en pågående og til tider dramatisk drakamp og forsoning mellom ego og høyere, rent jeg, og til syvende og sist sjel.»

 

Forfatteren Trond Øverland er samtaleterapeut i psykosyntese, veileder og coach. Han har tidligere arbeidet som journalist og redaktør.